blir det gull!

i går opplevde jeg et av mine mange kikk i forhold til fotball. det er blir vilt spennede å se om vi tar gull i år eller ei. vi er i dag beste lag i norge:) jeg skal heie som jeg aldri har gjordt til lørdag

ps. jeg har fått mange kommentarer på dypt og utadvent bilde mitt.. jeg synes det er fint jeg.. og det er ikke hentet fra vakttårnet..

Dypt og utadvent

det er den nye slogen for tiden. det er ikke noe motsettning i det. leve dypt med Jesus. kjenne han bedre og bedre samtidig som men er aktiv på ut fronten:) jeg var forresten på retreat i dag. det var en skikkelig bra opplevelse. jeg er med på en greie som skal være en gang i månden. det var sinnsykt bra å sette av en hel dag sammen med Jesus. i samtalen jeg hadde med min medvandrer snakkka vi mye om å nå ut. det er umulig å møte Jesu kjærlighet uten å dele den med noen. vi ble enige om å sammen prioritere mer tid på venner som ikke kjenner Jesu kjærlighet og mindre på kirke stæsj.. så min hilsen til dere i dag er:

Lev dypt og utadvent

bergenstur

jeg får vel beklage at dette kommer alt for sent.. men nå kommer det i alle fall:) jeg var på bergenstur i høstferien hvor jeg møtte min gode venn Andre og hans kjære Svahild. det var noen skikkelig deilige dager for meg og Karianne. vi dro nemlig til bergen også for å treffe Kariannes kjære mormor, tante, onkel og kusiner. de bor på misje som er en ekstremt liten plass i sotra området. jeg hadde sett for meg ett litt større sted, men det var rett og slett ei lita gate. jeg er veldig glad i de menneskene vi er så heldige å ha i vår familie og som venner.
dette er det nydelige paret andre og svanhild:)
veldig gode folk. jeg er veldig glad i dem:)

vi er beste lag i norge

ja vi er enda det beste laget i norge. ingen tvil om det. en liten knekk mot tromsø, men hva er vel det. vi reiser oss mot ålesund. storseier på kr.sand stadion om ei uke.

mot vs frykt

innteresant nok er feighet og mot ikke så langt fra hverandre. eller de har i allefall den samme følelsen. frykt. det er det som møter deg før du tar et modig steg eller det som får deg til å backe ut. mot uten frykt er dummhet. det er ett handikap. det er en alarm i kroppen som har slutta å funke og som ikke varsler om at man skal til å gjøre noe helt halvgalt som krever alle sansene og fokus. denne numme følelsen av frykt før du tar et modig steg er viktig.

pnevma er hebraisk ord og er et utrykk for Guds pust, Guds ånd, det som skaper liv. på samme måte sier erwin macmanus at mot er ett ord som står i en spirituell kontekst. det står ikke i en følelsesmessig kontekst. mot er av Gud. mot er inspirert av Gud. hvis vi blir mismodige puster vi ut.. ikke sant? men når vi blir inspirert blir vi fylt vi trekker pusten dypt inn..ikke sant?

å ta modige valg handler ikke om kunnskap. det handler ikke om å vite hva det rette er. det handler om å bli innspirert eller innpustet av Gud. det handler om å gå selv om den numme følelsen sitrer i kroppen. Gud lengter å puste inn i oss. han lengter etter å fylle oss. blåse oss fulle. Guds pust bor i oss.

er det lenge siden du har blitt innspirert? er det lenge siden du har inspirert noen til å ta modige steg? jeg vet i alle fall for min egen del at dette har betydning for mitt liv. jeg vil være en som puster inn liv i mennesker. ikke en som slår lufta ut av dem. jeg vil være en blåebelg for Gud

siste måltid?

på tirsdag kveld hadde vi vår første bønn og lovsangskveld i kirkeveien 5a.( min egen residens). det er litt rart, men jeg satt sammen med ei bunke med ledere i alle mulige lag og tenkte at dette gjør vi aldri. vi ber skjelden i sammen. vi ber selvfølgelig sammen med de vi er ledere for, men ikke sammen med hverandre. jeg kjente at vi på tirsdags kveld levde litt mer kirke. det var skikkelig digg. vi avslutta bønnesamlinga med nattverd og kveldsmat etter det. jeg må innrømme at det er første nattverd jeg har delt ut i ett hjem. men jeg kan love at det ikke er siste gang.

pulsen er i takt med livet:)

etter en god måned i sveits er det godt å være tilbake. det er skikkelig digg å henge med dama og venner igjen. samtidig har det vært en fantastisk måned i Zürich. jeg har mange inntrykk lagra friskt i hukommelsen. det er vel spesielt ønsket og engasjementet for å nå ut til mennesker som har gjordt skikkelig inntrykk. de er veldig opptatt av det og når målet sitt i tilegg:) jeg er så utrolig glad for at jeg har fått den tida borte fra alt som skjer til vanlig. jeg har fått roa pulsen noe vilt ned. jeg kjenner at jeg lever. jeg kommer til å prioritere mer tid til å gjøre det viktigste for meg fremmover. være sammen med venner, be for vennene som ikke kjenner Jesus, jobbe mindre og leve mer:) avslutningshvis vil jeg si at det har vært digg å være sammen med Jesus så lenge å ligge intill hans hjerte slik at min pulsrytme begynner å likne hans.

It`s all about people

søndag kveld haddde meg og thomas en spennende samtale med hovepastoren i icf, leo bigger. vi hadde en del velforberette spørsmål angående lederskap som vi lurte på. det som facinerte oss nordmenn var hvor opptatt han er av drømmeteamet sitt. på alle spørsmål vi hadde svarte han med hvor viktig det var med skikkelige venner for å gjøre noe i Guds rike. han invisterte ca alt i dette teamet. det var gutta han røykte sigar med og snakka med om alt. det var venner han hadde gitt alt for som han sa. "ingen har større kjærlighet enn dem som gir sitt liv for sine venner". alt handler om å dele livet sitt med noen som er for deg. noen som kan tenne deg for fullt for ente gang og som kan dele sorger med deg når det trengs. vi trenger slike sterke team som lever dynamisk utenfor kirkemøter og alle andre slags møter. jeg kjenner meg mektig utfordret av fokuset på relasjoner her nede. de lar ikke trenings program eller noe annet program hindre dem i å være sammen som venner og fyre hverandre opp mot nye store ting i Guds rike. alt handler om mennesker. alt handler om hvor mye vi tørr å invistere i venner. dette er fremiden vår som ledere og kirke. It`s all about people

Verdens største familie

I går mens jeg satt i en samtale durte mobilen som en galning i lomma. jeg tenkte det var en viktig sak siden det ikke slutta å dure. men jeg tenkte jeg skulle sjekke hva det var etter samtalen. da jeg tok opp telefonen så jeg at det var 16 meld i inboksen. det er ikke så vanlig, selvsagt er jeg en populær mann, men det var litt overkill. når jeg begyndte å lese dem var det bare oppmuntrings meld om hvor søt, kjekk, kul, dyktig leder, god venn, herrens kriger, dyrebar, umistelig, bra mann jeg var. jeg sletta de første 50 meld fra inboksen ffor de det var flere som venta. da tikka det like godt inn 50 nye på rappen. jeg leste og sletta en gang til og det samme hente. jeg leste godt over 200 oppmuntringer i går. alle kom fra salem i kr. sand. roy elling hadde gitt oppfordring om å oppmuntre meg. ganske fett var det, ganske rørende. jeg kjenner jeg elsker min famile. jeg er så glad i dere alle sammen:)

you are my strong tower

på denne utrolige reisen til sveits har jeg oppdaget en nydelig ting. det var ikke det at det var ukjent, men kort og godt at det funker. bibel er ikke primært sett ment for å lese på egen hånd, men i sammen. det er bare de utrolig introverte typene som liker dette. ikke slike ekstroverte som meg. derfor har meg og thomas rake lest et kap i bibelen hver sammen på toget til skolen. det funker dritt bra og er mye mer spennende enn å lese alene. for deg som sliter med å gjøre ting alene. her er mitt ultimate tips: ring en venn! gjør det sammen:)